Månedens gjenstand for november 2024
Brev (faksimile)
Esther Mendel (1914-1942)
Esther Mendel var norsk-jødisk amatørskuespiller og postfunksjonær. Hun ble født i Trondheim som nest yngst i en søskenflokk på fem til Josef og Florrie Mendel. På begynnelsen av 1930-tallet flyttet familien til Oslo. Her ble Esther etter hvert tilknyttet Samfundsteateret (tidligere Arbeidersamfunnets teater), med Gunvor Sartz som kunstnerisk leder. Sartz satte på 1930-tallet opp en rekke politiske revyer etter mønster av det internasjonale sosialistiske agitasjonsteater. Esthers siste opptreden på teaterscenen fant sted i mars 1940. Da spilte hun Peer Gynts mor Åse i en oppsetning på Kinoteateret i Askim sammen med blant annet Ida Rottmann og Claes Gill.
I september samme år begynte Esther på et opplæringskurs i postvesenet. Hun fikk seg snart jobb på Smestad postkontor, senere ble hun ansatt ved Hovedpostkontoret i Dronningens gate.
Tidlig om morgenen den 26. november 1942 banket statspolitiet på hos familien Mendel i Ullevålsveien i Oslo. I leiligheten var Esther, søstrene Sadie og Else, samt moren Florrie. En yngre bror, Harry, var allerede arrestert og innsatt på Bredtveit fengsel. Faren Josef lå på Ullevål sykehus. Av den grunn ble Florrie ikke arrestert, men fortsatt pålagt meldeplikt. Søstrene Else og Sadie var britiske statsborgere, og ble derfor heller ikke anholdt. Kun Esther, som hadde norsk statsborgerskap ble tatt med og kjørt ned til Akershuskaia, der transportskipet Donau lå ankret ved utstikker 1. Sammen med 528 andre jøder (deriblant broren Harry) ble Esther deportert, først til Stettin, og derfra til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst i leiren 1. desember 1942 ble både Esther og Harry Mendel myrdet i gasskammer.

Faksimile av brev skrevet av Esther Mendel noen timer etter arrestasjonen 26. november 1942. Brevet ble sendt til kollegaer ved Oslo Hovedpostkontor, og er hentet fra Ingvald Lids bok om det Norske Postmannslag 1934-1959.

Foto: Esther Mendel, 1941. Fotografiet er utlånt museet av Lill Fanny Sæther, Esthers niese. For en grundig redegjørelse over familien Mendels liv og skjebne før og under krigen, jf. Lill Fanny Sæther: «Hvordan min mor overlevde Holocaust – En jødisk kvinnes liv» (2021).