wergelands barn 2

Wergelands barn: Jødisk liv i Norge, 1851 – 1945

Jødisk innvandring startet først etter at Stortinget i 1851 stemte for en forandring av den passus i grunnlovens §2 som forbød jøder å ta bosted i Norge. Det var poeten og den politiske aktivisten Henrik Wergeland (1808 – 1845) som frontet den politiske kampen for jøders likeberettigelse i Norge. Hans kamp ble kronet med seier først seks år etter hans død. Gravmonumentet over Henrik Wergeland på Vor Frelsers gravlund i Oslo ble reist av svenske og danske jøder i takknemlighet. Norske jøder har siden 1890-tallet hedret Wergeland med en egen seremoni ved hans gravminne 17. mai.

«Wergelands barn» er en utstilling som omhandler norsk-jødisk liv og historie mellom 1851 og 1945. Utstillingen ble laget til 150-årsfeiringen for opphevelsen av delen av Grunnlovens §2 som nektet jøder adgang til Norge. Utstillingen, som er kuratert av Britt Ormaasen og Oskar Kvasnes, ble åpnet på Norsk Folkemuseum, og har siden reist rundt hele Norge og til en rekke andre land.

Utstillingen består av bilder, fortellinger og intervjuer som viser jødenes hverdagsliv i Norge, med fokus på menneskenes liv og drømmer. Den har rot i Henrik Wergelands kamp for jøders adgang til Norge og viser hvordan arven fra dikteren har hatt betydning for hvordan jøder i Norge så på seg selv som nordmenn, hvor viktig det var for dem å bli norske og delta i samfunnslivet samtidig som de beholdt sin jødiske kultur og identitet.

Utstillingen er nå tilgjengelig som vandreutstilling, og kan lånes til museer, bibliotek, kulturhus, o.l. Se infoboks.

Last ned ressurser

Andre utstillinger

Arkiv utstilllinger